Webpage design/editor:

Hege Havstad Clemm

Logo by:

Anna Tora Dalsbotten

  • White Google+ Icon
  • Twitter Clean
  • w-facebook

Leder av den nasjonale oppfølgingen av 

PEP 99-00: MD, PhD Maria Vollsæter

Nasjonal oppfølging av PEP 1999-2000,

2017-2018

Informasjon om PEP-studien finner du også på:

 

https://helse-bergen.no/pep

Hensikten med Prosjekt Ekstrem Prematuritet (PEP) er å få kunnskap om hvordan det går med de minste prematurt fødte, på kort og lang sikt. Slik kunnskap er en forutsetning for at vi skal kunne gi bedre behandling i svangerskapet, nyfødtperioden og senere, og bedre oppfølging og tilrettelegging for barna og familiene.

​I prosjektet har vi fulgt alle norske barn som ble født i 1999 og 2000, med en svangerskapsalder under 28 uker (ekstremt premature barn), eller en fødselsvekt under 1000 gram (ekstremt lav fødselsvekt). Alle undersøkelsene er basert på skriftlig samtykke fra foreldre eller verger.

Hva omfatter prosjektet så langt?

Vi har omfattende opplysninger om barna fra svangerskapet, nyfødtperioden og fra de var 2, 5 og 11 år gamle.

Utvidet undersøkelse av de født på Vestlandet:

Barna fra Helse Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) har vært innkalt til tilleggsundersøkelser sammen med kontrollbarn født til termin da de var 11 år gamle. De har gjennomgått en omfattende legeundersøkelse, måling av høyde og vekt, omfattende lungefunksjonsundersøkelser (spirometri), måling av skjelettstruktur og fordeling av muskel-fettvev (DXA-undersøkelse).

Vi har også samlet blodprøver for å undersøke om ekstrem prematuritet har betydning for vekst, kroppens utvikling og risiko for senere sykdom.

Hos barna fra Hordaland, også kontrollbarna, har vi undersøkt hjernen med MR og funksjonell MR mens barna har utført bestemte intellektuelle oppgaver for å se om de for tidlig fødte barna bruker hjernen på en annen måte enn barna født til termin.​

Vi har således omfattende data og kunnskap om disse barna hva angår fysisk og psykisk helse, herunder livskvalitet, psykiske symptomer, ernæring, søvn, lungefunksjon, hjernefunksjon, kroppssammensetning, fysisk aktivitet, innleggelser i sykehus og annet framt til 11 års alder.

Hva skjer videre?

I løpet av 2018 vil vi sende ut nye spørreskjemaer til alle norske barn født prematurt i 1999-2000 slik at vi også får opplysninger ved 18 års alder. Dette vil være i samarbeid med Uni Helse Bergen. I tillegg vil vi kalle inn de som er født på Vestlandet samt kontroller til utvidete undersøkelser. Vi er da avhengige av godt oppmøte for å få studieresultater som er gyldige, og håper at så mange som mulig vil stille opp!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Internasjonalt samarbeid:

 

Så og si alle studier som rapporterer data fra langtidsoppfølging etter ekstrem prematur fødsel har relativt få deltagere, med en tilsvarende begrenset statistisk styrke. For å bøte på dette har det blitt startet prosjekter som tar sikte på internasjonal samling av data i større databaser.

I øyeblikket er vår forskningsgruppe involvert i to slike tiltak, hvorav begge er relevante for PEP og respirasjonsgruppen:

 

1. Individual Patient Data Analysis of Respiratory Health and Function in Adulthood of Very Low Birthweight or Very Preterm Survivors.

Dette er et prosjekt styrt fra Melbourne, Australia, og organsiert ved "The Murdoch Children’s Research Institute", under ledelse av Professor Lex Doyle og i samarbeid med en stor internasjonal gruppering "Adults Born Preterm International Collaboration" (APIC); mer om dette kan leses her: http://www.apic-preterm.org/

Spesifikt har vår gruppe bidratt med lungefunksjonsdata fra flere premature kohorter, som vi har fått REK tillatelse til å gjeninnkalle og undersøke igjen (REK ref 2017/628), dette arbeidet er allerede publisert i en artikkel i et høyt rangert internasjonalt tidsskrift (Lancet).

 

2. EU prosjektet “RECAP” fra Horizon 2020 “Networking and optimizing the use of population and patient cohorts at EU level”.

Spesifikt skal vår gruppe bidra med data fra den nasjonale PEP 99-2000 kohorten, og vi har levert avidentifiserte data til en europeisk database fra nyfødttiden, 2 og 5 års alder.

 

Dette er to meget solide prosjekt med sterk ledelse og god transparens. Data vil bli delt i anonymisert og avidentifisert format, i overensstemmelse med norsk lov og i samarbeid med relevante nasjonale og lokal institusjoner og personvernombudet ved Haukeland Universitetssykehus

 

Formidling av forskningsresultater:

Vi har presentert resultater på nasjonale og internasjonale faglige kongresser, og publisert mange artikler (se oversikt under​).

Flere manuskripter er under vurdering i internasjonale tidsskrifter. Det er avlagt flere PhD-grader fra denne studien (se oversikt under), og fire leger holder på med PhD-prosjekter.

Publikasjoner

1.  Stangenes, K.M., et al., Prenatal and Neonatal Factors Predicting Sleep Problems in Children Born Extremely Preterm or With Extremely Low Birthweight. Front Pediatr, 2018. 6: p. 178.

2.  Stangenes, K.M., et al., Children born extremely preterm had different sleeping habits at 11 years of age and more childhood sleep problems than term-born children. Acta Paediatr, 2017. 106(12): p. 1966-1972.

3.  Engan, M., et al., Comparison of physical activity and body composition in a cohort of children born extremely preterm or with extremely low birth weight to matched term-born controls: a follow-up study. BMJ Paediatr Open, 2019. 3(1): p. e000481.

4.  Doyle, L.W., et al., Expiratory airflow in late adolescence and early adulthood in individuals born very preterm or with very low birthweight compared with controls born at term or with normal birthweight: a meta-analysis of individual participant data. Lancet Respir Med, 2019.

5.  Skromme, K., et al., Respiratory morbidity through the first decade of life in a national cohort of children born extremely preterm. BMC Pediatr, 2018. 18(1): p. 102.

6.  Vollsaeter, M., et al., Children Born Preterm at the Turn of the Millennium Had Better Lung Function Than Children Born Similarly Preterm in the Early 1990s. PLoS One, 2015. 10(12): p. e0144243.

7.  Fevang, S.K., et al., Mental Health in Children Born Extremely Preterm Without Severe Neurodevelopmental Disabilities. Pediatrics, 2016. 137(4).

8.  Fevang, S.K.E., et al., Mental health assessed by the Strengths and Difficulties Questionnaire for children born extremely preterm without severe disabilities at 11 years of age: a Norwegian, national population-based study. Eur Child Adolesc Psychiatry, 2017. 26(12): p. 1523-1531.

9. Engeseth, M.S., et al., Left vocal cord paralysis after patent ductus arteriosus ligation: A systematic review. Paediatr Respir Rev, 2018. 27: p. 74-85.

10.   Bjorke-Monsen AL, Vollsaeter M, Ueland PM, Markestad T, Oymar K, Halvorsen T. Increased Bronchial Hyperresponsiveness and Higher ADMA Levels After Fetal Growth Restriction. American journal of respiratory cell and molecular biology. 2016.

11. Skromme K, Leversen KT, Eide GE, Markestad T, Halvorsen T. Respiratory illness contributed significantly to morbidity in children born extremely premature or with extremely low birth weights in 1999-2000. Acta Paediatr 2015 Aug 25. [Epub ahead of print]

12. Westby Eger SH, Kessler J, Kiserud T, Markestad T, Sommerfelt K. Foetal Doppler abnormality is associated with increased risk of sepsis and necrotising enterocolitis in preterm infants. Acta Paediatr. 2015;104:368-76. 

13. Elgen SK, Sommerfelt K, Leversen KT, Markestad T. Minor neurodevelopmental impairments are associated with increased occurrence of ADHD symptoms in children born extremely pretermature. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2015;24:463-70.

14. Griffiths ST, Aukland SM, Markestad T, Eide GE, Elgen I, Craven AR, Hugdahl K. Association between brain activation (fMRI), cognition and school performance in extremely preterm and term born children. Scand J Psychol. 2014;55:427-32.

15. Griffiths ST, Elgen IB, Chong WK, Odberg MD, Markestad T, Neto E, Aukland SM. Cerebral magnetic resonance imaging findings in children born extremely preterm, very preterm, and at term. Pediatr Neurol. 2013;49:113-8.

16. Griffiths ST, Gundersen H, Neto E, Elgen I, Markestad T, Aukland SM, Hugdahl K. fMRI: blood oxygen level-dependent activation during a working memory-selective attention task in children born extremely preterm. Pediatr Res. 2013;74196-205.

17. Vollsæter M, Røksund OD, Eide GE, Markestad T, Halvorsen T. Lung function after preterm birth: development from mid-childhood to adulthood. Thorax. 2013;68:767-76. PMID: 23749815. 

18. Eger SH, Sommerfelt K, Kiserud T, Markestad T. Foetal umbilical artery Doppler in small preterms: (IQ) neurocognitive outcome at 5 years of age. Acta Paediatr. 2013;102:403-9.  

19. Elgen SK, Leversen KT, Grundt JH, Hurum J, Sundby AB, Elgen IB, Markestad T. Mental health at 5 years among children born extremely preterm: a national population-based study. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2012;21583-9. 

20. Leversen KT, Sommerfelt K, Elgen IB, Eide GE, Irgens LM, Júlíusson PB, Markestad T. Prediction of outcome at 5 years from assessments at 2 years among extremely preterm children: a Norwegian national cohort study. Acta Paediatr. 2012;101264-70.

21. Leversen KT, Sommerfelt K, Rønnestad A, Kaaresen PI, Farstad T, Skranes J, Støen R, Bircow Elgen I, Rettedal S, Egil Eide G, Irgens LM, Markestad T. Prediction of neurodevelopmental and sensory outcome at 5 years in Norwegian children born extremely preterm. Pediatrics 2011;127:e630-8.

22.  Leversen KT, Sommerfelt K, Rønnestad A, Kaaresen PI, Farstad T, Skranes J, Støen R, Elgen IB, Rettedal S, Eide GE, Irgens LM, Markestad T. Predicting neurosensory disabilities at two years of age in a national cohort of extremely premature infants. Early Hum Dev. 2010;86:581-6.

23. Farstad T, Bratlid D, Medbø S, Markestad T; Norwegian Extreme Pematurity Study Group. Bronchopulmonary dysplasia - prevalence, severity and predictive factors in a national cohort of extremely premature infants. Acta Paediatr. 2011;100:53-8.

24. Westby Wold SH, Sommerfelt K, Reigstad H, Rønnestad A, Medbø S, Farstad T, Kaaresen PI, Støen R, Leversen KT, Irgens LM, Markestad T. Neonatal mortality and morbidity in extremely preterm small for gestational age infants: a population based study. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2009;94:F363-7.

25. Markestad T, Kaaresen PI, Rønnestad A, Reigstad H, Lossius K, Medbø S, Zanussi G, Engelund IE, Skjaerven R, Irgens LM; Norwegian Extreme Prematurity Study Group. Early death, morbidity, and need of treatment among extremely premature infants. Pediatrics. 2005;115:1289-98.

26. Rønnestad A, Abrahamsen TG, Medbø S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI, Engelund IE, Irgens LM, Markestad T. Septicemia in the first week of life in a Norwegian national cohort of extremely premature infants. Pediatrics. 2005;115:e262-8.

27. Rønnestad A, Abrahamsen TG, Medbø S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI, Egeland T, Engelund IE, Irgens LM, Markestad T. Late-onset septicemia in a Norwegian national cohort of extremely premature infants receiving very early full human milk feeding. Pediatrics. 2005;115:e269-76.

PhD-grader basert på den nasjonale PEP-studien:

  • Silje Katrine Elgen Fevang. Mental health among children born extremely preterm or with extremely low birth weight at preschool- and school age. A national population based study. Universitetet i Bergen 2016.

  • Maria Vollsæter. Long-term respiratory Outcomes of Extreme preterm Birth. A population-based cohort study. Universitetet i Bergen 2016.

  • Silja Torvik Griffiths. Functional MRI, structural MRI and school performance in extremely preterm/extremely low birth weight children. Universitetet i Bergen 2013.

  • Katrine Tyborg Leversen. Neurodevelopmental outcome at two and five years of age, and prediction of outcome in children born extremely preterm. Universitetet i Bergen 2012.

  • Arild Rønnestad. Neonatal septicaemia: Epidemiology, diagnostics and therapeutic aspects. Universitetet i Oslo 2006.   

1.            Stangenes, K.M., et al., Prenatal and Neonatal Factors Predicting Sleep Problems in Children Born Extremely Preterm or With Extremely Low Birthweight. Front Pediatr, 2018. 6: p. 178.

2.            Stangenes, K.M., et al., Children born extremely preterm had different sleeping habits at 11 years of age and more childhood sleep problems than term-born children. Acta Paediatr, 2017. 106(12): p. 1966-1972.

3.            Engan, M., et al., Comparison of physical activity and body composition in a cohort of children born extremely preterm or with extremely low birth weight to matched term-born controls: a follow-up study. BMJ Paediatr Open, 2019. 3(1): p. e000481.

4.            Doyle, L.W., et al., Expiratory airflow in late adolescence and early adulthood in individuals born very preterm or with very low birthweight compared with controls born at term or with normal birthweight: a meta-analysis of individual participant data. Lancet Respir Med, 2019.

5.            Skromme, K., et al., Respiratory morbidity through the first decade of life in a national cohort of children born extremely preterm. BMC Pediatr, 2018. 18(1): p. 102.

6.            Vollsaeter, M., et al., Children Born Preterm at the Turn of the Millennium Had Better Lung Function Than Children Born Similarly Preterm in the Early 1990s. PLoS One, 2015. 10(12): p. e0144243.

Prof. Emeritus Trond Markestad,

Grunnlegger og tidligere leder for den nasjonale

PEP 1999-2000 oppfølgingsstudien.