Webpage design/editor:

Hege Havstad Clemm

Logo by:

Anna Tora Dalsbotten

  • White Google+ Icon
  • Twitter Clean
  • w-facebook

RESPIRASJONS GRUPPEN

Gjennom de siste tre til fire tiårene har det blitt gjort store teoretiske, medisinske og teknologiske fremskritt i behandlingen av prematurt fødte barn. Overlevelsen har øket kraftig, både på kort sikt og på lang sikt. Store grupper av prematurt fødte barn vokser nå opp og blir voksne, og deres helse blir således et viktig spørsmål både for barna, familiene deres og samfunnet de lever i.

 

Å bli født ekstremt for tidlig betyr at den kontinuerlige utviklingen og modningen av organ systemene som skulle ha skjedd inne i livmoren, i stedet må foregå i en nyfødt intensiv avdeling. De fulle konsekvensene av dette er ukjente, spesielt for de aller minste og mest umodne barna som blir født på grensen av levedyktighet, og særlig fordi deres høye overlevelse er «nyere» historie.  

 

Alle organsystemer er umodne og sårbare når et barn fødes ekstremt prematurt, og de fleste av disse barna trenger avansert intensiv medisinsk behandling. Paradoksalt nok kan den behandlingen som redder liv umiddelbart også være potensielt skadelig på sikt.

 

Ettersom grensene for levedyktighet går nedover, overlever flere av de mest umodne barna. Bedre helse for alle premature kan derfor bli mot-balansert av dårligere helse for de potensielt mest sårbare. Gjentatte studier over tiår er nødvendige for å se på effektene av kontinuerlige endringer i omsorgen for disse barna.

 

I Bergen har vi studert lungehelse og lungefunksjon i flere populasjons baserte grupper av barn født ekstremt prematurt (svangerskapsalder mindre enn 28 uker) eller med ekstremt lav fødselsvekt (mindre enn 100 gram), samt individuelt matchede kontrollbarn født til termin.

 

Disse undersøkelsene utgjør grunnstammen i respirasjonsgruppen

Gjennom flere studier har vi belyst ulike deler av lungene og respirasjonssystemet hos disse barna, ungdommene og etter hvert voksne som er født prematurt, og sammenlignet med funnene hos terminfødte kontroller. Vi har sett på respiratoriske symptomer, eksempelvis hoste, piping, bruk av astmamedisiner og sykehusinnleggelser. Vi har også bredt undersøkt lungefunksjon for å belyse og kartlegge dimensjonene på luftveier, graden av obstruksjon (sammentrekning/luftstrømshinder) og hyperreaktivitet i luftveiene (hvordan luftveiene reagerer på ulike stimuli ved å trekke seg sammen), på fysisk kapasitet (kondisjon, oksygenopptak) og lungeblærenes (alveolene) evne til å utveksle gasser (diffusjon).

 

Publisering av forskningsresultater:

Arbeidet i respirasjonsgruppen har ledet til flere avlagte doktorgrader og PhD grader.

Studiene er publisert i høyt rangerte tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt.

 

Hva skjer videre?

Vi har fått tillatelse fra Regional Etisk Komite til å gjeninnkalle de regionale gruppene av barn født ekstremt prematurt eller med ekstrem lav fødselsvekt, samt terminfødte kontroller født i 1982-85, 1991-92 og 1999-2000, og er i gang med å planlegge dette. Vi er da avhengige av godt oppmøte for å få studieresultater som er gyldige, og håper så mange som mulig vil stille opp!

 

Internasjonalt samarbeid:

Så og si alle studier som rapporterer data fra langtidsoppfølging etter ekstrem prematur fødsel har relativt få deltagere, med en tilsvarende begrenset statistisk styrke. For å bøte på dette har det blitt startet prosjekter som tar sikte på internasjonal samling av data i større databaser.

I øyeblikket er vår forskningsgruppe involvert i to slike tiltak, hvorav begge er relevante for respirasjonsgruppen:

 

1. Individual Patient Data Analysis of Respiratory Health and Function in Adulthood of Very Low Birthweight or Very Preterm Survivors.

Dette er et prosjekt styrt fra Melbourne, Australia, og organsiert ved "The Murdoch Children’s Research Institute", under ledelse av Professor Lex Doyle og i samarbeid med en stor internasjonal gruppering "Adults Born Preterm International Collaboration" (APIC); mer om dette kan leses her: http://www.apic-preterm.org/

Spesifikt skal vår gruppe bidra med lungefunksjonsdata fra flere premature kohorter, som vi har fått REK tillatelse til å gjeninnkalle og undersøke igjen (REK ref 2017/628).

 

2. EU prosjektet “RECAP” fra Horizon 2020 “Networking and optimizing the use of population and patient cohorts at EU level”.

Spesifikt skal vår gruppe bidra med data fra den nasjonale PEP 99-2000 kohorten.

 

Dette er to meget solide prosjekt med sterk ledelse og god transparens. Data vil bli delt i anonymisert og avidentifisert format, i overensstemmelse med norsk lov og i samarbeid med relevante nasjonale og lokal institusjoner og personvernombudet ved Haukeland Universitetssykehus.

 

 

Doktorgrader og PhD grader som utgår fra respirasjonsgruppen:

  • Maria Vollsæter. Long-term respiratory Outcomes of Extreme preterm Birth. A population-based cohort study. Universitetet i Bergen 2016.

  • Hege Havstad Clemm. Exercise Capacity after extremely preterm birth. Development from childhood to adulthood. Universitetet i Bergen 2015.

  • Ola Drange Røksund. Larynx in exercising humans. The unexplored bottleneck of the airways. Universitetet i Bergen 2012.

  • Stein Magnus Aukland. Imaging of the brain and of the lungs in young adults born prematurely and / or with a low birth weight. Radiological findings and associations with clinical features. Universitetet i Bergen 2011.

  • Thomas Halvorsen. Lung sequelae after premature birth: A population based, controlled, long-term cohort study. Universitetet i Bergen 2006.

     

 

Publikasjoner:

1.           

Halvorsen T, Skadberg BT, Eide GE, Roksund OD, Carlsen KH, Bakke P. Pulmonary outcome in adolescents of extreme preterm birth: a regional cohort study. Acta Paediatr. 2004;93(10):1294-300.

2.            Halvorsen T, Skadberg BT, Eide GE, Roksund O, Aksnes L, Oymar K. Characteristics of asthma and airway hyper-responsiveness after premature birth. Pediatr Allergy Immunol. 2005;16(6):487-94.

3.            Halvorsen T, Skadberg BT, Eide GE, Roksund OD, Bakke P, Thorsen E. Assessment of lung volumes in children and adolescents: comparison of two plethysmographic techniques. Clin Physiol Funct Imaging. 2005;25(1):62-8.

4.            Halvorsen T, Skadberg BT, Eide GE, Roksund OD, Markestad T. Better care of immature infants; has it influenced long-term pulmonary outcome? Acta Paediatr. 2006;95(5):547-54.

5.            Aukland SM, Halvorsen T, Fosse KR, Daltveit AK, Rosendahl K. High-resolution CT of the chest in children and young adults who were born prematurely: findings in a population-based study. AJR Am J Roentgenol. 2006;187(4):1012-8.

6.            Halvorsen T. Lung sequelae after premature birth : A population based, controlled, long-term cohort study [Doctoral thesis]. The University of Bergen, Bergen, Norway: University of Bergen; 2006.

7.            Aukland SM, Rosendahl K, Owens CM, Fosse KR, Eide GE, Halvorsen T. Neonatal bronchopulmonary dysplasia predicts abnormal pulmonary HRCT scans in long-term survivors of extreme preterm birth. Thorax. 2009;64(5):405-10.

8.            Roksund OD, Clemm H, Heimdal JH, Aukland SM, Sandvik L, Markestad T, et al. Left vocal cord paralysis after extreme preterm birth, a new clinical scenario in adults. Pediatrics. 2010;126(6):e1569-77.

9.            Satrell E, Roksund O, Thorsen E, Halvorsen T. Pulmonary gas transfer in children and adolescents born extremely preterm. Eur Respir J. 2012.

10.          Clemm H, Roksund O, Thorsen E, Eide GE, Markestad T, Halvorsen T. Aerobic capacity and exercise performance in young people born extremely preterm. Pediatrics. 2012;129(1):e97-e105.

11.          Vollsaeter M, Roksund OD, Eide GE, Markestad T, Halvorsen T. Lung function after preterm birth: development from mid-childhood to adulthood. Thorax. 2013.

12.          Bjørke-Monsen ALH, Thomas; Midttun, Øyvind; Ueland, Per Magne. Increased inflammatory markers in adolescents born extremely preterm and small for gestational age. Journal of Pediatric Biochemistry 2013;Volum 3.((4)):239-46.

13.          Clemm HH, Vollsaeter M, Roksund OD, Eide GE, Markestad T, Halvorsen T. Exercise Capacity after Extremely Preterm Birth: Development from Adolescence to Adulthood. Annals of the American Thoracic Society. 2014.

14.          Vollsaeter M, Clemm HH, Satrell E, Eide GE, Roksund OD, Markestad T, et al. Adult respiratory outcomes of extreme preterm birth. A regional cohort study. Annals of the American Thoracic Society. 2015;12(3):313-22.

15.          Skromme K, Leversen KT, Eide GE, Markestad T, Halvorsen T. Respiratory illness contributed significantly to morbidity in children born extremely premature or with extremely low birth weights in 1999-2000. Acta Paediatr. 2015.

16.          Vollsaeter M, Skromme K, Satrell E, Clemm H, Roksund O, Oymar K, et al. Children Born Preterm at the Turn of the Millennium Had Better Lung Function Than Children Born Similarly Preterm in the Early 1990s. PloS one. 2015;10(12):e0144243.

17.          Clemm HH, Vollsaeter M, Roksund OD, Markestad T, Halvorsen T. Adolescents who were born extremely preterm demonstrate modest decreases in exercise capacity. Acta Paediatr. 2015;104(11):1174-81.

18.          Halvorsen T CH, Vollsæter M. Langtidskonsekvenser av prematur fødsel. Lungehelse og fysisk arbeidskapasitet. Allergi i praksis. 2015;1:10-8.

19.          Andersen T, Sandnes A, Brekka AK, Hilland M, Clemm H, Fondenes O, et al. Laryngeal response patterns influence the efficacy of mechanical assisted cough in amyotrophic lateral sclerosis. Thorax. 2016.

20.          Bjorke-Monsen AL, Vollsaeter M, Ueland PM, Markestad T, Oymar K, Halvorsen T. Increased Bronchial Hyperresponsiveness and Higher ADMA Levels After Fetal Growth Restriction. American journal of respiratory cell and molecular biology. 2016.

21.          Roksund OD, Heimdal JH, Clemm H, Vollsaeter M, Halvorsen T. Exercise inducible laryngeal obstruction: diagnostics and management. Paediatr Respir Rev. 2016.

22.          Bentsen MH, Satrell E, Reigstad H, Johnsen SL, Vollsaeter M, Roksund OD, et al. Mid-childhood outcomes after pre-viable preterm premature rupture of membranes. J Perinatol. 2017.

23.          Clemm HH, Engeseth M, Vollsaeter M, Kotecha S, Halvorsen T. Bronchial hyper-responsiveness after preterm birth. Paediatr Respir Rev. 2017.

24.            Doyle, L.W., et al., Expiratory airflow in late adolescence and early adulthood in individuals born very preterm or with very low birthweight compared with controls born at term or with normal birthweight: a meta-analysis of individual participant data. Lancet Respir Med, 2019.

25.            Engan, M., et al., Comparison of physical activity and body composition in a cohort of children born extremely preterm or with extremely low birth weight to matched term-born controls: a follow-up study. BMJ Paediatr Open, 2019. 3(1): p. e000481.

26.            Skromme, K., et al., Respiratory morbidity through the first decade of life in a national cohort of children born extremely preterm. BMC Pediatr, 2018. 18(1): p. 102.